Velferdsordningene

 

 

Velferdsordningene har i flere år vært et hovedprioritetsområde i jordbruksforhandlingene. Landbruksorganisasjonene er bevisst på at gode velferdsordninger er viktig for å sikre rekruttering til næringa, sikkerhet ved sykdom og pensjon, trivsel i yrket og mulighet for ferie og avlastning i et yrke som for mange har utviklet seg til et ”enmannsyrke”. Undersøkelser viser at velferdsordninger, ved siden av inntekt, spiller en avgjørende rolle når beslutninger skal tas om en skal satse på en framtid i næringa eller ikke.

Velferdsordningene består av:

· Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
· Tilskudd til avløsning ved sykdom mv
· Tilskudd til landbruksvikar
· Tidligpensjonsordningen
· Kollektiv dekning av medlemsavgift til folketrygden
· Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Hovedtyngden av midlene til velferdsordningen går til husdyrprodusentene. Dette gjelder særlig de tre første ordningene, Tilskudd til avløserutgifter ferie/fritid, tilskudd til avløsning ved sykdom m.v og tilskudd til landbruksvikarer.

Også planteprodusenter er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom i onnetiden fra 15. april til 1. oktober. Foretak innenfor frukt- og grøntsektoren med produksjonsperiode ut over onneperioden, kan gis dispensasjon, slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom ut over onneperioden.

 

I 2016 ble det brukt nærmere 1,7 mrd. kr til de ulike velferdsordningene. Det er en økning på drøyt 70 mill. kroner fra året før. Den klart største posten innen velferdsordningene er refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid på 1.113 mill. kroner. Hvor stort tilskudd den enkelte gårdbruker er berettiget, avhenger av type drift og antall husdyr. Maksimal refusjon er 74.200 kroner pr foretak (for 2017). Refusjon av avløserutgifter ved sykdom utgjør nesten 170 mill. kroner og er den nest største posten innen velferdsordningen.